Vaksinere eller ikke vaksinere, del 2
Mulige motiver bak vaksiner, «blod-hjerne-barrieren» og litt statistikk.
Folkehelseinstituttet sier at barnevaksinasjon- og andre vaksineprogrammer er et sentralt virkemiddel for å forebygge smittsomme sykdommer i befolkningen. Dette er Norges offisielle motiv bak all markedsføring av vaksine.I et samfunnsmessig perspektiv er det på kort sikt en fordel for helsemyndighetene å holde foreldre og andre grupper med lavt sykefravær. Her ligger også en økonomisk fordel, idet en massevaksinering medfører større forutsigbarhet og mer kontroll over arbeidsstokken spesielt, og over hele befolkningen generelt.Med massemønstring og ensidig mobilisering av kampagner for vaksine, er det vanskelig å stå imot presset. Det er tryggest å følge anbefalingene og å tilhøre i den store flokken, mens det er utfordrende å lese seg opp faglig, så de fleste eier kun den kunnskap og kompetanse som folkehelseinstituttet og helsestasjoner forteller dem. Det er Statens legemiddelverk som vurderer en vaksines kvalitet, sikkerhet og effekt før den godkjennes for bruk i Norge. Folkehelseinstituttet gir anbefalinger om hvilke vaksiner som bør inngå i barnevaksinasjonsprogrammet, og bidrar med generelle råd om blant annet reisevaksinasjon, oppfriskningsvaksinasjon for voksne og vaksinasjon av spesielle risikogrupper.
Men hvor skal man innhente saklig og nyansert informasjon? Hva er innholdet i vaksinene? Hvilke bivirkninger kan oppstå i etterkant og er det mulige langtidseffekter av vaksineringen? Hva skjer hvis jeg ikke velger vaksinasjon? Er det farlig, eller kan man trygt bli syk?Det er bekymringsfullt at Nasjonalt Folkehelseinstituttet både er utøvende og kontrollerende myndighet. Konklusjonen må være at myndighetene i utgangspunktet betrakter vaksiner som et positivt bidrag til folkehelsen, og at fordelene betraktes som større enn ulempene.Mangel på saklig informasjon øker uansett usikkerheten blant publikum, så myndighetene bidrar sterkt til at foreldre og foresatte med god grunn stiller skeptiske spørsmål vedrørende vaksiner.
Målet er et godt og sterkt immunsystemEn vaksine kan ikke gi beskyttelse mot sykdom. Det er et velfungerende og trenet immunsystem som kan gi oss beskyttelse mot sykdom. Dersom immunsystemet av ulike årsaker er redusert på tidspunktet man får en vaksine, vil immunforsvaret ha lite ressurser til også å bekjempe en kunstig infeksjon. I de tilfellene kan det være meget usikkert om det skjer noen form for immunisering.Det samme er tilfelle med mennesker hvor produksjon av kortisol er forhøyet. Dette er et binyrebarkhormon som produseres under stress, og særlig under perioder med langtidsstress. Kortisol i høye konsentrasjoner har antiInflammatorisk virkning, det betyr at kortisol hemmer immunsystemet ved å redusere antall hvite blodlegemer i blodet og i lymfoid vev – i praksis betyr dette nedsatt evne til å produsere antistoffer.
Mitt råd I
Jeg mener det er viktig å spørre seg selv om barnet mitt eller meg selv er frisk nok til å bli vaksinert. Er man forkjølet, akkurat vært syk eller ikke føler seg i form, vil jeg ikke tilråde at noen lar seg vaksinere. Er det høyt stressnivå i familien, sosiale eller økonomisk vanskelige forhold som har vart over tid, er sannsynligheten for høye verdier av kortisol i plasma. Da er det lite gunstig å få en cocktail-injeksjon med opptil flere sykdomsfremmende mikrober rett i blodet, idet immunforsvaret i forveien kan være redusert.
Antroposofisk medisin og sykdom
Sykdom ses ofte som noe vi hurtig må kvitte oss med, noe som fort må overstås og noe vi skal slåss med. Spørsmålet omkring det egentlige formålet eller hensikten med at barn i 100-vis av år naturlig har fått en rekke typiske infeksjonssykdommer i barneårene fremkommer ofte.Sett fra et antroposofisk medisinsk synspunkt betraktes barnesykdommene/febersykdommene som viktige i barnets utvikling. Når barnet har feber, innebærer dette alltid en nedbrytningsprosess, hvor eggehvitestoff/proteiner blir nedbrutt. Disse nedbrytningsproduktene utskilles ved mange virusinfeksjoner til huden som utslett.I flere studier har man funnet at det er mindre allergiske lidelser hos barn i et antroposofisk miljø som Järna i Sverige. En studie (1999) omfattet 295 barn i alderen 5 – 13 år fra antroposofisk livsstil opp mot 380 barn fra «vanlige familier». Barn vokst opp i antroposofisk miljø hadde rundt 50% færre tilfeller av astma, allergier, og eksem. Disse barna hadde fått langt færre vaksiner, mindre antibiotika og febernedsettende medikamenter enn «normalfamilier»
Dette avspeiler seg også i miljøer, hvor det er lavere vaksinasjonspress, og hvor en eventuell vaksinering inntrer senere enn på vanlige helsestasjoner. Den antroposofiske legen Arne Enge, sier i et intervju til Iver Mysterud i Mat & helse, 2006, at det å gjennomgå barnesykdommene, kan fremskynde barnets utvikling på mange områder, for eksempel motorisk, emosjonelt og språklig.
Antistoffer
Immunsystemet hos barn og voksne vil danne antistoffer mot alle elementer i en vaksine, også rester fra fremstillingen, stabilisatorer og dyrkningssubstratet, for eksempel agar /kjøttekstrakt, eggeplommer fra fjærkre, gjær, gelatin med mer. På den måten kan barn i løpet av et fullt vaksinasjonsprogram fått 14 ulike vaksiner med alt hva det innebærer av fremmede stoffgrupper sprøytet direkte inn i blodbanen. Det dannes med andre ord flere antistoffer enn ønskelig, også mot helt uskyldige og ufarlige substanser som blant annet finnes i vanlig mat.
Adjuvans
Adjuvans er stoffer som tilsettes vaksiner for å gjøre dem mer effektive. Skvalen er for eksempel et stoff som fremmer immunreaksjonen. Joseph Mercola, en medieprofilert lege, advarer sterkt mot bruken av Skvalen. Tidsskrift for den norske legeforening skriver i 2012 om det omstridte stoffet Skvalen, som er mistenkt av uavhengige forskere å forårsake autoimmune sykdommer. Stoffet brukes for eksempel til å fremme autoimmune tilstander i forsøksdyr.Det mest brukte adjuvans er imidlertid aluminiumsalter. Aluminium er giftig for nervesystemet og det mangler dokumentasjon for at bruken i vaksiner er trygg. Tilsetninger av aluminium øker særlig risikoen for autoimmune reaksjoner og langvarige betennelser i hjernen.
Blod-hjerne- barrieren
Den helt spesielle blod-hjerne-barriere skal beskytte nervecellene mot uheldige virkninger og variasjoner i blodets sammensetning. Spedbarn og mindre barn har ikke utviklet en tilstrekkelig blod-hjerne-barriere, og den er ikke fullt utviklet før barnet er ca 5 – 6 år. Alle ingredienser fra en vaksine, rester fra næringssubstrat, konserveringsstoffer og andre virkestoffer, finnes oppløst i blodplasma, som fraktes til alle celler i hele kroppen.
Tim O’Shea, er en velkjent amerikansk kiropraktor, som har studert vaksineproblematikken i over 20 år. Han er sterkt kritisk til vaksinering som medisinsk strategi, og understreker at tilsetningsstoffer i vaksine kan ha giftvirkning på det sårbare nervevev i hjernen. Fettløselige substanser som kvikksølv og alkohol kan passere cellemembranen i hjernen. Det kan få konsekvenser som tap av hjerneceller eller f.eks forhindre dannelsen av beskyttende fettlag, Myelin, rundt nerveutløperne, effekter som kan vise seg raskt, eller senere i livet.Folkehelseinstituttet skriver atiomersal har bakteriedrepende effekt og brukes derfor til inaktivering av mikrober i vaksiner. Dette er en kvikksølv-forbindelse som også er fettløselig. Tiomersal omdannes i kroppen til ethyl og Metyl-kvikksølv, og det er i dag ikke sikkert hvor meget ethyl kvikksølv fra vaksinene som kan gå over til hjernen via blod-hjernebarrieren.
Mitt råd II
Mitt råd er å sjekke for tiomersal i vaksiner til bruk for gravide kvinner, premature eller barn med lav fødselsvekt. Fosterets hjerne har en forøket følsomhet for kvikksølv, uansett om det er ethyl eller methyl kvikksølv.
Lever og nyrer
Livsviktige organer som lever og nyrer er heller ikke ferdig utviklet hos spedbarn. Gulsott er f. eks ikke uvanlig hos nyfødte, fordi leveren skiller veldig langsomt bilirubin ut til galleblæren (bilirubin et avfallsstoff fra nedbrytningen av røde blodceller). Høye verdier av bilirubin i blodet, kan føre til hjerneskade hos nyfødte – fordi blod-hjerne-barrieren ikke er ferdig utviklet. Tilsvarende er immunsystemet langt fra utviklet på det tidsrom hvor de første barnevaksinasjoner inntrer. Leveren renser alt blodet som kommer fra tarmen, omdanner fettløselige molekyler til vannbaserte stoffer, og sender det med blodstrømmen til nyrene, som skiller avfallsstoffer ut med urinen. Dette er meget komplekse fysiologiske prosesser, og er ikke godt utviklet hos bittesmåmennesker på 6 uker.Man kan med god grunn stille seg spørsmålet om det er forsvarlig å gi spedbarn en vaksine bestående av flere svekkede og døde mikrober, kjemikalier og andre tilsetningsstoffer.
Litt statistikk
Mange er ikke klar over, er at de fleste infeksjonssykdommene var nærmest utryddet før massevaksinasjonen begynte rundt 1940 – tallet. Forskeren, doktor i Helsevitenskap og Humanøkologi, Raymond Obamsawin, har gått internasjonal statistikk etter i sømmene, og beskriver resultatet i boken Universal Immunization fra 1998. Han mener det ville gi langt bedre uttelling å skaffe fattige folk god ernæring, rent drikkevann og hygieniske sanitærforhold enn å massevaksinere. Han mener at reduksjon i dødeligheten av smittsomme sykdommer skyldes generelle bedringer i folks materielle levestandard – ikke vaksinasjon.
Mitt råd III
Vaksinering i Norge er frivillig, og voksne har rett til å velge om de ønsker å vaksinere barnene sine. Hvis du ikke får saklig informasjon fra helsepersonell når du søker råd vedrørende vaksine, kan du be om å få snakke med en annen. Har du besluttet deg for å vaksinere barnet ditt, så merk grundig etter om barnet er ved god helse, er du det minste i tvil, så bestem deg for å utsette vaksinen.
Hilsen Helsenerden
Stine Røthing
Cand scient i Biologi