Triggerpunkter og Triggerpunktbehandling
Et triggerpunkt kan beskrives som en liten knuteaktig sammentrekning i muskelvevet, litt som en ert som ligger begravd nede i muskelen. Et triggerpunkt påvirker en muskel til å holde den både spendt og svak på en gang. Triggerpunktet gjør at muskelfibrene den inngår i, holdes stramt sammentrukket. Og når muskelfibrene er kontrahert, er det også et trekk på de steder hvor muskelen tilheftes skjelettet, som ligamenter og sener.
Denne konstante spenningen i triggerpunktets muskelfibre og tilhørende ligamenter, gjør at blodsirkulasjonen til området hemmes. Mangel på næring og oksygen til muskulaturen samt opphopning av avfallsstoffer fra stoffskiftet, kan opprettholde triggerpunktet i måneder og år, medmindre noen griper inn.
Man vet at triggerpunkter kan være årsak til en hel rekke lidelser som f.eks hodepine, smerter i halsen/nakken og i kjeven og rygg / lendesmerter.
Men triggerpunkter kan også skyldes problemer av så forskjellig art som ørepine, svimmelhet, kvalme, halsbrann, falske hjertesmerter og tennisalbue. Og fordi triggerpunkter kan medføre kroniske smerter og invaliditet, som det tilsynelatende ikke er noe å gjøre med, kan de være årsak til depresjon. 
Triggerpunkter forveksles ofte med akupressurpunkter. Acupressure, som er kommet til oss fra den kinesiske legevitenskap, har en positiv virkning på de energier, som antas å strømme igjennom hele kroppen.
Kunnskap om triggerpunkter er imidlertid et direkte resultat av vestlig vitenskapelig forskning. Man kan merke dem med fingrene, de sender ut tydelige elektriske signaler, som kan måles med følsomt elektronisk utstyr, og man kan ved hjelp av elektronmikroskop fotografere triggerpunkter i muskelvev (Travell og Simons 1999).
Alminnelig smertebehandling bygger som regel på en antakelse om, at årsaken til smerten kan finnes der, hvor det gjør vondt. Men triggerpunkter sender nesten alltid smertene sine et helt annet sted. Disse reflekssmertene leder leger og alminnelig helsepersonell på villspor.
I følge Travell og Simons slår alminnelig smertebehandling ofte feil ut, fordi den fokuserer på selve smerten og behandler det sted, hvor smerten finnes, mens man overser årsaken til smerten, som kan være et stykke vekk. Derfor blir triggerpunktet ofte ikke behandlet.
Enda verre enn å rutinemessig behandle det sted, som gjør vondt, er når man behandler hele kroppen med medisin, for å gjøre noe med et problem som faktisk er lokalt.
Smertestillende midler, som nå utgjør en stadig større og foretrukne behandlingsform, gir oss en illusjon om at det skjer noe godt, mens det i virkeligheten bare dekker over problemet.
De fleste alminnelige smerter som hodepine, muskelømhet og leddsmerter, er en advarsel – en reaksjon, som skal beskytte musklene mot overanstrengelse, overbelastning eller skader. Smerten forteller oss at det er noe galt, og at vi skal være oppmerksomme. Det er ikke god medisin å drepe budbringeren. Når man ser smerten som budbringeren og ikke selve lidelsen, kan behandlingen rettes mot årsaken til smerten.
I dag vet vi at reflekssmerter opptrer i forutsigelige mønstre. Når man først vet, hvor man skal lete, er det lett å finne triggerpunktene gjennom berøring og deaktivere dem ved hjelp av flere ulike metoder.
Massasje av triggerpunkter virker f. eksempel på tre forskjellige måter. 1. Den bryter inn i den biokjemiske og neurologiske feedbackmekanismen, som opprettholder muskelsammentrekningen. 2. Den forbedrer gjennomstrømningen av blod som har vært hemmet av det sammentrukne vevet, 3. Den strekker direkte triggerpunktets knudrete muskelfibre.
På Sirius Naturterapeutisk skole har vi flere utdanningskurs som går direkte på triggerpunkter og reflekssmerter. Her lærer man å identifisere alminnelige triggerpunktplasseringer og en klinisk innfallsvinkel til smertebehandling.
Vennlig hilsen
Stine Røthing
Cand scient
Rektor ved Sirius Naturterapeutisk skole
For mer informasjon: post@sirius-skole.no