Nervus vagus – den 10. hjernenerve og KST

Nervus vagus – den 10. hjernenerve og KST

Nervus vagus er den lengste av hjernenervene. Den har et stort forsyningsområde, kalles derfor ofte for «den vandrende nerven» og regnes som den viktigste nerven i det parasympatiske nervesystemet.

Nervus vagus dannes under fosterutviklingen fra parasympatiske nervestrenger, og er altså en del av det Autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet styrer glatt muskulatur, hjertet og kjertler og er ikke underlagt viljens innflytelse. Det somatisk motoriske nervesystemet vårt, som innerverer skjelettmuskulaturen, har vi derimot full kontroll over. 

N. vagus sender også ut somatisk motoriske nervefibrer til muskler i ganen, svelget og strupehodet. Det vil si, vi kan selv velge bevisst, om vi vil svelge en gjenstand eller ei. Har vi svelget, er det svelgt, og de peristaltiske bevegelsene vil frakte gjenstanden igjennom spiserøret mot magesekken, selv om vi angrer, står på hodet eller tar noen kraftige host – det nytter lite å frakte gjenstanden baklengs.

Parasympatiske nervefibrer fra Nervus vagus går til hjertet og til glatt muskulatur. En bunt nerver går igjennom mellomgulvet sammen med spiserøret og danner et stort nettverk på for – og baksiden av magesekken. Derfra går også forgreninger til de andre organer i bukhulen som lever, milt, galleblære, bukspyttkjertel, tynntarm og mesteparten av tykktarmen.

Nervus vagus mottar også sensoriske impulser fra de samme regioner som innerveres motorisk. Det dannes en slags reflekser som regulerer viktige funksjoner som hosterefleks, åndedrettsrefleks og brekningsrefleksen.

N. vagus forlater kraniet sammen med de store blodårene igjennom halsvenehullet som kalles foramen jugulare.

Dersom det oppstår et fysisk press på Nervus vagus, vil funksjonen forstyrres. Det kan skje ved f. eks en forskyvning av hodet på den første nakkevirvel, Atlas eller ved skade i vevet omkring foramen jugulare.

Ved forstyrrelser eller ubalanser i de organer som nerven mottar impulser fra, skyldes det ofte stress eller fysisk press på nerven.

Hovedfunksjonen til det sympatiske nervesystemet er å mobilisere kroppens resurser i stress-situasjoner. Det betyr at når «kampen» er avsluttet – en «kamp – eller flukt» situasjon er avverget, vil de parasympatiske nervefibre sørge for langsommere hjerterytme igjen, lungenes yteevne normaliseres, pupillen trekker seg sammen igjen og vi får tilbake munnvannet – alt roer seg ned, og blir såkalt normalt, og vi puster avslappet igjen.

Problemer oppstår når N. vagus er kommet i klemme, eller muskelfibre, ligamenter og tynne membraner er strammet opp rundt formane jugulare. Dette kan manifestere seg som kronisk stress, eller en kronisk tilstand av «kamp –eller flukt» respons, dsv kroppen forblir fanget i en sympatikus – respons, og den etterlengtede parasympatiske hviletilstand uteblir. Kronisk stress kan forhindre innlæring, gi mangelfull konsentrasjon og kan være årsak til atferdsproblemer.

En feilstilt Atlas finnes hos mange, og dette kan medføre en rekke fysiske og psykiske plager. Dette fordi en sideforskjøvet og en tiltet Atlas gir et trykk på hjernestammen og Nervus Vagus, noe som gir organismen en stor fysisk og psykisk belastning, og mange plagsomme symptomer og tilstander.

Det går an å lære både å teste og behandle en sideforskjøvet Atlas, samt behandle en Atlas som er tiltet fremover eller bakover. Samtidig er det mulig å lære myofascia-relase teknikker på de sub-occipitale musklene som kan gjøre underverker for nakken. Det finns manuelle teknikker som er meget varsomme og effektive. De kan utføres på alle, fra nyfødte til gamle. Barn som sliter med kolikk eller KISS-KID syndrom har som regel en feilstilling i Atlas.

I dag kjenner man til hvilke fysiske og psykiske plager en feilstilling i Altas eller spente membraner rundt nerven kan medføre. De anatomiske sammenhengene i forhold til Nervus vagus, membraner rundt foramen jugulare og hjernestammen er velkjent

Dette henger igjen sammen med den dype forståelsen som finnes i dag –  blant annet hvor viktig muskelgruppen, de sub-occipitale musklene er, som befinner seg mellom Atlas og Kraniet, og ikke minst hvor stor innvirkning disse musklene har på kroppens positur.  

StineRøthing
Cand.scient
Rektor Sirius Naturterapeutisk skole

Ref. «Menneskekroppen, fysiologi og anatomi» 2012, Gyldendal akademisk
Ref. Stanley Rosenberg, Stanley Rosenberg Institutt, Dk
Ref. kompendier i KST fra Sirius Naturterapeutisk skole, Haugesund