28
jul

0

Vaksinasjon, del 1: Barnevaksinasjon

Vaksinere eller ikke vaksinere

Med lite kunnskap, blir man lett offer for manipulasjon

Når jeg nå kaster meg ut i debatten om vaksinering, vil jeg straks gjøre rede for et par viktige ting:

1. Jeg skiller tydelig mellom vaksinering av barn kontra voksne
2. Barnevaksinasjonsprogram i fjerne strøk har jeg få innvendinger imot
3.
Personlig tar jeg selvsagt malariatabletter eller vaksiner mot tropiske sykdommer om det er nødvendig

På grunn av bidragets lengde, har jeg valgt å dele temaet inn i 3 deler.
Del 1: Vaksinering av barn i Norge og nordiske land, med fokus på barnevaksinasjonsprogrammet
Del 2: Mulige motiver bak vaksiner, historiske linjer og langtidseffekt av vaksiner
Del 3: Influensavaksiner, De virker ikke

Del 1: Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge
Folkehelseinstituttet sier at en vaksine gir effektiv beskyttelse mot farlig sykdom. I norsk Nasjonalt vaksinasjonsprogram er det pr dato 15 vaksinasjoner fra fylte 6 uker til ca 15 år. Vi blir fortalt at risikoen ved vaksinering er ekstremt mye lavere enn risikoen om man fikk selve sykdommen. En vaksine blir fremstilt av døde eller svekkede smittestoff som bakterier og virus. En vaksinering er altså å bli kunstig smittet, og gis til friske mennesker for å forhindre sykdom.Vedr Barnevaksinasjonsprogrammet, har jeg to punkter fra lærebok i Medisinsk Mikrobiologi og infeksjonssykdommer, 4. utgave, 2013, av overlege, spesialist i medisinsk mikrobiologi som er interessant: side 327. Her kommenterer han:

– Enkelte vaksiner gir økt risiko for komplikasjoner hos barn under en viss alder
– For en del vaksiner er ikke effekten og sikkerheten hos de yngste barna undersøkt.

Jeg reagerer sterkt på at friske spebarn og barn i Norge får samlet en massiv mengde smittestoff og fremmedstoff sprøytet direkte inn i kroppen helt fra de er nyfødt. Husk at når vi blir såkalt syke, trenger f.eks en bakterie først igjennom det ytre forsvaret, som er hud og slimhinner f. eks i nese eller tarm. Deretter blir immunsystemet alarmert naturlig, og kroppen mobiliserer et komplisert motangrep.Det tar noen dager før immunsystemet finner «oppskriften» mot bakterien, for deretter å produsere tusenvis av spesifikke antistoffer mot mikroben på kort tid. .. Inntrengerne blir drept. Dette er en naturlig forsvarsprosess som kun blir bedre, sterkere og mer robust etter hvert som barnets immunsystem får lov til å trene og utvikle seg. Fjerner man imidlertid treningstilbudet eller muligheten til å øve innen en disiplin, kan man ikke forvente gode resultater – sånt er det med immunsystemet vårt også.

Vår intelligente kropp
En av de mest fantastiske effektene ved å la barn gå igjennom en infeksjonssykdom som f. eks en barnesykdom, er at kroppen har en vidunderlig evne til å HUSKE. Etter å ha gjennomgått en infeksjonssykdom, vil immunsystemet ha lagret en nøyaktig kopi av det antigenet som fremkalte en antistoffproduksjon. Vi har tusenvis av kopier eller «oppskrifter» som står på vent: kroppen har altså HUSKE celler – som eier oppskriften på akkurat den bakterie eller det virus, sånt at neste gang samme baktusse er på farta, så rekrutteres oppskriften raskt og immunsystemet slår ned angrepet, dvs immunresponsen blir kraftigere og raskere – dette kalles en «booster effekt».

Det er DISSE huske-cellene som gjør at vi blir immune mot mikroben. Da snakker vi om ekte immunitet, og den varer som regel livet ut. Dersom immunsystemet får trene, øve seg og utvikle seg i møter med ulike mikroorganismer, kan immunforsvaret bli et robust forsvar mot angrep av sykdomsfremkallende mikrober. I land med omfattende vaksinasjonsprogram, får imidlertid barn færre muligheter til selv å bygge opp et sterkt immunforsvar.

Hukommelsesceller
En vaksine inneholder svekkede bakterier samt en hel rekke skadelige stoffer som blant annet skal stimulere immunsystemet sånn at det får fart i kroppens immunforsvar, for hvis ikke kroppen svarer med produksjon av antistoffer, og HUSKE-celler så oppnås heller ingen immunitet. Vaksinen skal imidlertid heller ikke gjøre barn syke, dvs det skal ikke utvikle synlige symptomer på infeksjon som f.eks feber eller utslett. Viser kroppen ikke tegn på sykdom, vet man i prinsippet ikke om det er produsert antistoffer mot mikroben, ei heller om det er produsert hukommelsesceller.

Vi har derfor ingen garanti for at vaksinen faktisk virker, eller for den lovede immunitet. Dem som har hatt meslinger som barn, er gjerne immune hele livet ut. Det er ikke tilfelle med alle meslingevaksiner. Det finnes en rekke rapporter om meslingepidemier blant befolkningsgrupper hvor alle har vært vaksinert. En undersøkelse fra 30 stater i USA fra 1978, viste at mer enn 50% av barna som fikk meslinger, hadde vært vaksinert.
Med andre ord, immunsystemet fikk ikke produsert hukommelsesceller, og disse menneskene ble aldri immune mot meslinger.

Faren ved sykdom, faren ved vaksinasjon
Det er alltid forbundet en viss fare ved å bli syk, og det er alltid en viss risiko ved å bli vaksinert. Så hvilken fare er størst? De klassiske barnesykdommene har ofte et godartet forløp, selv om de noen ganger kan være voldsomme. Barnet kan få høy feber, og kan virke ganske sykt; som foreldre blir man redd og urolig. Sykdommene kan ha forskjellig intensitet, men er blitt fryktet på grunn av den lille risikoen for komplikasjoner, som alle sykdommer egentlig har.

Det er alltid forbundet med en viss fare å bli syk. Angsten kan minskes ved tilstrekkelig informasjon og opplysning til foreldrene. Det å kjenne sykdomsbildet, vite at det vil oppstå en kjent form for symptom, som utslett, feber og at sykdommen krever litt tid, er viktig å ha kunnskap om, det minsker både foreldre og barns uro, og fremmer helbredelsesprosessen.

Vaksinasjon – en individuell avveining
Dersom du velger å vaksinere, og barnet ditt får en reaksjon, er risikoen større for en kraftigere reaksjon neste gang. Vær særlig oppmerksom hvis det er mye allergi i familien. Se på det enkelte barns behov, hvilken utviklingsfase barnet er i, hva det eventuelt skal vaksineres mot, når det skal vaksineres, og ikke minst: hvilke vaksiner behøver barnet ikke å ta. Dessuten er det viktig å gi foreldre kunnskap om den positive effekten et sykdomsforløp kan ha på utviklingen av barnets eget immunforsvar og om hva ekte immunitet er. Jeg mener den informasjon og veiledning foreldre og foresatte får i dag, er ensidig, begrenset og gir liten mulighet til selvstendig refleksjon eller vurdering i en slik komplisert problemstilling.

Neste kapittel kommer snart, stay tuned