KST, forskning og cerebrospinalvæske
I forbindelse med et kirurgisk inngrep på 1970-tallet, ble det oppdaget rytmiske bevegelser under den harde hjernehinnen (Dura mater). Denne hinnen omslutter det sentrale nervesystemet, er tilheftet knoklene på kraniet og korsbenet. Det er denne hinnen/ membranen, de tilheftende knokler, cerebrospinalvæsken og innersiden av kraniehinnen som utgjør det kraniosakrale system- altså systemet mellom kraniet og sakrum / korsbenet. Membranen rundt spinalvæsken beveger seg i en rytme som verken korresponderte med hjertefrekvens eller respirasjonen.
Den bølgelignende rytmiske bevegelsen er cerebrospinalvæsken som hydraulisk blir pumpet rundt i rommet innenfor hodeskallen og ryggraden, mellom hjernen og knoklene – fra kraniet til korsbenet – på omkring 8 ganger pr minutt. Det er denne rytmen/ pulsen som populært blir kalt KranioSakral – rytmen. Rytmen er ikke alltid symmetrisk, den ene siden av kraniet er noen ganger mer bevegelig enn den andre – hvilket påvirker hele det kraniosakrale systemet.
Kunnskap om dette kraniosakrale systemet kan brukes til å vurdere og å behandle feilstillinger og smertetilstander som involverer hjerne og ryggmargen. Dr John Upledgers oppdagelse vedr Dura Mater, førte ham til Sutherland, som hadde utviklet og forsket på Cranial Osteopati – et fagområde med fokus på knokler og sammenføyninger i kraniet (suturer).
Upledgers forskning viste at ved nesten alle skader på kraniet ble bindevevet påvirket. De motoriske muskler, dvs de muskler vi kan bevege med viljens kraft, er tilheftet skjelettet og kalles skjelettmuskler. Musklene våre har bindevevshinner, fra den store fascie som innpakker muskelbulken inntil de minste små muskelfibrene – de er alle omleiret av tynt lag bindevev.
Alt bindevev fra en muskel samles i ligamenter og sener som festes på skjelettets benhinne, periost – som også er bindevev. Det betyr at dype spenninger så vel som betennelser i ligamenter eller tilheftning til en knokkel, kan behandles lokalt ved hjelp av f.eks facsia-relaese teknikker.
Spent bindevev og stramme ledd nedsetter vice verca cerebrospinalvæskens sirkulasjon. Denne blir ikke optimal pga unødvendige ulike spenninger som blant annet kan stamme fra fysiske traumer/ fysisk stress, kroppsspenninger og event aldringsprosesser. Spenninger i muskler, ligamenter og bindevev trekker i skjelettet og kan på denne måten stenge av for nerveimpulser og blodsirkulasjon.
Det er viktig at knoklene tilhørende det KranioSakrale systemet sitter riktig for å kunne fungere optimalt. Sitter korsbenet ikke korrekt i bekkenet eller hvis det er skjevhet i kranieknoklene, er det bekkenlåsning – eller løsning, vil det oppstå spenninger i systemet – som igjen kan føre til ulike smerter og symptomer.
Selve Cerebrospinalvæsken som er en del av det craniosakrale systemet, filtreres fra arterieblodet, sirkulerer i rommet rundt hjernen og ryggmargen, og returnerer deretter til blodet igjennom venene. Væsken er klar, fargeløs og luktfri. Den er viktig for hver eneste celles funksjon i hjernen og ryggmargen. Den inneholder Glucose, som gir energi til hjernecellene mange funksjoner. Dersom blodsukkeret er lavt, kan det være vanskelig å konsentrere seg. Væsken inneholder også proteinet tryptofan, som i hjernen omdannes til serotonin. Hvis serotonin-nivået er lavt, kan det øke risikoen for depresjon, Nedsatt sirkulasjon kan minske sentralnervesystemets funksjon som igjen kan skape problemer vedr konsentrasjon, innlæring og hukommelse.
Kunnskap og behandlingsmetoder i KST- undervisning handler om blant annet at hele det sentrale nervesystemet blir påvirket når cerebrospinalvæsken blir hemmet i sin sirkulasjon. Rent fysisk beskytter cerebrospinalvæsken hjernen og ryggmargen som i prinsippet blir badet av denne væsken – den fungerer som støtdemper i systemet. Knokler, membraner og cerebrospinalvæske jobber altså sammen for å beskytte hjernen og ryggmargen.
Kunnskap om at de individuelle knoklene i kraniet kunne beveges i forhold til hverandre, ble grunnlaget for hvilken effekt det hadde om det oppsto restriksjoner eller hindring av bevegelse mellom dem. Knokkelsømmene (suturene) kan være fastlåste, som om de var forbenet, og kan derfor hindre cerebrospinalvæskens bevegelse og derigjennom hindre/ forsinke nerveimpulser til og fra ulike deler av kroppen.
En KST- behandling foregår med forsiktige berøringer som har til hensikt å løsne spenninger og blokkeringer omkring hodet, nakken, ryggraden, korsbeinet og bekkenet. Berøringen tilsvarer 5 grams trykk, og klienten opplever en dyp form for avslapning / avspenning. Knoklene i KranioSakral- systemet gjennomgås under behandlingen, og ved spenninger, manipuleres blidt de enkelte knoklene med en lett berøring slik at symmetrien gjenopprettes. Selv om behandlingen er lett, avslappende og helt uten smerter, er effekten dyp og kraftfull.
Stine Røthing
Cand Scient
Rektor Sirius naturterapeutisk skole